This is page bt_b0882. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
882 SLÆ-acute;W -- SLEÁN.
wudas and slæ-acute;tinge (cf. William of Malmesbury's statement that he gave the English free leave to hunt), Chr. 1087; Erl. 225, 7. [Toward þau kinge heo weoren beien þær he wes an slæting (an hontyng, 2nd MS. ), Laym. 12304. Bole slating, Alis. 200.] v. preceding word. slæ-acute;w; slæ-acute;wan. v. sláw ; á-, for-slæ-acute;wan, sláwian. slæ-acute;wp, e; f. Sloth, laziness, inertness, torpor; accidia, inertia, pigredo, torpor :-- Se sixta leahter is accidia geháten, ðæt is ásolcennyss oððe slæ-acute;wþ on Englisc, Homl. Skt. i. 16, 296. Sió slæ-acute;wþ giétt slæ-acute;p on ðone monnan pigredo immittit soporem. Past. 39, 1 ; Swt. 283, 6. Slæ-acute;wþ torpor, Hymn. Surt. 26, 28. Sléuþ pigredo, Kent. Gl. 694. On ðæm sceáte his slæ-acute;wþe in sudario lenti torporis, Past. 9; Swt. 59, 16. From ðære slæ-acute;wþe his synna a peccati torpore, 28, 4; Swt. 193, 23. Slæ-acute;wþe inertia. Engl. Stud. ix. 40, col. 1. Hí for heora slæ-acute;wþe and for gimeléste forléton unwriten ðara monna dæ-acute;da, Bt. 18, 3 ; Fox 64, 33. Ic wát ðæt swongornes hí mid slæ-acute;wþe ofercymþ, 36, 6; Fox 180, 34. Gyf hé for slæ-acute;wþe his hláfordes forgýmþ, lie biþ his ágnum wel geborgen, L. R. S. 20 ; Th. i. 440, 16. Slæ-acute;wþum torporibus, Hymn. Surt. 4, 10. v. un-slæ-acute;wþ. slág a sloe. v. slá. slaga, an; m. A slayer, homicide; interfector, percussor, lanio :-- Slaga lanio, Wrt. Voc. ii. 53, 36. Hú ne biþ hé swelce hé sié his slaga (mortis auctor), ðonne hé hine mæg gehæ-acute;tan and nyle ? Past. 38, 4 ; Swt. 275, 9. Gif man þeóf geméte, and hé hús brece, and hine man gewundie, se slaga biþ unscildig, Ex. 22, 2. Se slaga (cf. ðæs sleges andetta, 29; Th. i. 80, 7), L. Alf. 30; Th. i. 80, 12. The procedure in cases of homicide is given L. E. G. 13; Th. i. 174, 15 sqq. , and L. Edm. S. 7; Th. i. 250, 12 sqq. Ic monnes feorh tó slagan séce, Cd. Th. 92, 7; Gen. 1525. Slagum interfectoribus, Engl. Stud. ix. 40, col. 1. Se Hæ-acute;lend miltsian wolde his ágenum slagum, H. R. 107, 5. [O. H. Ger. (man-)slago.] v. ágen-, brððor-, fæder-, mæ-acute;g-, mann-, módor-, morþ-, morþor-slaga. slágian, slág(h)- þorn, slagu (?), sláh, slahae. v. sláwian, sláh-þorn, man-, morþor-slagu, slá, sleahe. sláh-hyll a hill where sloes grow :-- On sláhhyll, Cod. Dip. Kmbl. iii. 367, 3. sláh-þorn, es ; m. A sloe-thorn, blackthorn :-- Slághþorn, sláchthorn, -dorn nigra spina, Txts. 81, 1380. Sláhþorn, slágh-, salach-thorn, 99, 1898. Sláhþorn, Wrt. Voc. ii. 60, 39. Slágþorn, i. 285, 32. Ádelf niþeweardne sláhþorn, Lchdm. ii. 92, 30. [Le fourder (slothorne) que la fourdine (slon) porte, Wrt. Voc. i. 163, 1. Dan. slaaentorn.] sláhporn-ragu lichen from a blackthorn, Lchdm. ii. 144, 1. sláhþorn-rind bark of a blackthorn, Lchdm. ii. 98, 7: 108, 11: 132, 9: iii. 58, 8. sláhporn-weg a road along which blackthorns grow, Cod. Dip. Kmbl. iii. 130, 27. sláp. v. slæ-acute;p, slápan; p. slép, sleáp; pp. slápen To sleep. I. of natural sleep :-- Slæ-acute;pst ðú ? Mk. Skt. 14, 37. Heó slæ-acute;pþ. Mt. Kmbl. 9, 24: Jn. Skt. 11, 12. Simle hé biþ lociende, ne slæ-acute;pþ hé næ-acute;fre, 81. 42; Fox 258, 8. Ðonne wé sápaþ, 34, 11 ; Fox 152, 5. Hwí slápe gé? Lk. Skt. 22, 46. Ic slép (sleáp, Ps. Spl.), Ps. Lamb. 56, 5. Hé slép. Gen. i. 21: 28, 11: Bd. 3, 9; S. 534, ii. Óðre men slépon, 2, 12; S. 513, 37: Bt. 15; Fox 48, 12. Ealle slépun, Mt. Kmbl. 25, 5. Slápaþ dormite, Mk. Skt. 14, 41. Ðeáh hé slápe, Ps. Th. 40, 9: Lchdm. ii. 36, 9. Swelce se stióra slépe, Past. 56; Swt. 431, 30. Mé lyste slápan dormiturio, Ælfc. Gr. 34; Zup. 211, 12: Ps. Th. 3, 4:, Ors. 4, 6; Swt. 178, 24: Bd. 3, 11; S. 536, 30: Shrn. 106, 23. Ðonne mon wile slápan gán, Lchdm. ii. 228, 5. ' Hé wæs slápende, Mk. Skt. 4, 38 : Homl. Th. i. 566, 17. Ia. figurative, to sleep, be inactive, be motionless :-- For hwí slæ-acute;pst ðú, Driht-en? Ps. Th. 43, 24. Ðæt mód slæ-acute;pþ ðæs ðe hit wacian sceolde, and wacaþ ðæs ðe hit slápan sceolde. Past. 56; Swt. 431, 27. Ðonne wé slápaþ fæste, ðonne we nóhwæðer ne hit witan nyllaþ, ne hit bétan nyllaþ . . . ne slæ-acute;pþ hé nó fæsðe, ac hnappaþ . . . . 28; Swt. 195, 5-8. Ðæt ic (the creation) ne slépe siddan æ-acute;fre, Exon. Th. 422, 20; Ra. 41, 9. Ib. of death :-- Ic slápe on deáþe, Ps. Spl. 12, 4. Lazarus slæ-acute;pþ . . . Se Hæ-acute;lend hit cwæþ be his deáþe, Jn. Skt. 11. 11. Ðæt míne eágan næ-acute;fre ne slápan on swylcum deáþe, Ps. Th. 12, 4. Be ðám slápendum, ðæt is, be ðám deádum. Hwí sind ða deádan slápende gecwedene? . . . Ealle móton slápan on ðám gemæ-acute;nelícum deáþe, Homl. Th. ii. 566, 30-34. I c. of numbness in the limbs, to sleep, be paralyzed: -- Gif wé tó lange sittaþ us slápaþ ða lima, i. 490, 1. Gif þeóh slápan . . . læ-acute;t reócan on ðæt lim ðætte slápe. Lchdm. ii. 66, 5-6. Wið slápende (paralyzed) líce, i. 380, 18. Cf. Wið áslápenum lice, ii. 12, 17. II. to sleep, lie with a person :-- His hlæ-acute;fdige cwæþ tó him : 'Slap mid me, ' Gen. 39, 7. [Strong preterites, as well as weak, are found in Chaucer and Langland. Goth. slépan: O. Sax. slápan: O. Frs. slepa : O. H. Ger. sláfan.] v. á, on-slapan, be-slæ-acute;pan (-slápan); slæ-acute;pan, slápere, es; m. A sleeper :-- Ðæra seofon slápera gemynd, Homl. Th. ii. 424, 8. v. slæ-acute;pere. sláp-ern, v. slæ-acute;p-ærn. slápfulness, e; f. Sleepiness, drowsiness :-- Ungelimplíce slápfulnys [slápful (? cf. slápor)] lethargus, Wrt. Voc. i. 46, 1. slápian; p. ode To cause to sleep, used impersonally with acc. ; cf. O. H. Ger. mih sláphóta dormitavit anima mea :-- Ne geþafa ðú ðínum eágum ðæt hié slápige ne ne hnappigen díne bræ-acute;was . . . Ne slápige nó ðin eáge (eágan, Cote. MSS. ) . . . Ðæt is ðæt mon his eáge læ-acute;te slápian (slápan, slápigen, Cott. MSS. ) ne dederis somnum oculis tuis, ne dormitent palpebrae tuae . . . Ne dederis somnum oculis tuis . . . Somnum oculis dare, est . . . , Past. 28, 4; Swt. 193, 18-25. v. slápan, slæ-acute;pan. slápol; adj. Addicted to sleep, somnolent :-- Ne sceal mon beón tó slápol (somnolentus), R. Ben. 17, 16. Se ðe wæ-acute;re slápol, weorðe se ful wacor, Wulfst. 72, 13. Ne beón gé tó slápole ne ealles tó sleace, 40, 21. Tó ðám Godes weorce árísende, heora æ-acute;lc ððerne myngige, ðæt ða slápule (-an, MS. F. ) náne láde næbben, R. Ben. 47, 17. Hana ða slápolan þreáþ, Hymn. Surt. 7, 1. [Unilimpliche slápel letargicus, Wrt. Voc. i. 90, 1.] slápolness, e; f. Somnolence, sleepiness :-- Seó slápolnys byþ gescrýdd mid wácum tætticum dormitatio vestietur pannis, Homl. As. 9, 237. Ádræ-acute;f slápolnyssa expelle sompnolentiam, Hymn. Surt. 18, 13. Ásol-cennys ácenþ ídelnysse and slápolnysse, Homl. Th. ii. 220, 25. Ic syngede þurh slæ-acute;wþe and þurh slápelnesse per accidiam et somnolentiam, Confess. Peccat. sláporness, e; f. Somnolence :-- Ic ondette slápornesse, Anglia xi. 98, 40. v. preceding word, and slæ-acute;por. slarige, an; f. Clary; salvia sclarea :-- Slarege sclaregia, Wrt. Voc. i. 79, 16. Slarige, Lchdm. iii. 6, 10. Slarian sæ-acute;d, 72, 8. Slarian gódne dæ-acute;l, ii. 58, 11. [From Latin.] sláw, slæ-acute;w, sleáw; adj. Slow, inert, sluggish, slothful, torpid :-- Sleac vel sláw pigrus vel lentus, Wrt. Voc. i. 16, 48. Sláw reses vel deses vel piger, 49, 30. Se ðe wæ-acute;re full sláw, weorðe se unsláw, Wulfst. 72, 14. Ðone sæ-acute;nan ðe biþ tó sláw ðú scealt hátan assa má ðonne man segnis ac stupidus torpet? asinum vivit, Bt. 38, 4; Fox 192, 20. Sió sláwe torpens, Wrt. Voc. ii. 60, 2. Mód ðæt sláwe mens torpida, Hymn. Surt. 37, 10. Ðú yfela þeów and sláwa (piger). Mt. Kmbl. 25, 26. Ðú sláwa gá ðé tó æmethylle vade ad fortnican, o piger, Past. 28, 3; Swt. 191, 25. On óðre wísan sceal man manian ða sláwan (cf. late, Swt. 281, 16), on óðre ða ðe beóþ tó hrade, Past. "23; Swt. 175, 25. Ðá sláwan (pigri) sint to manianne ðæt hié ne forielden ðone tíman ðe hié tiola on dón mæ-acute;gen, 39, l ; Swt. 281, 19. Sláwera desidiosorum, Wtr. Voc. ii. 28, 12. [Slak (sléu, MS. C. ) an móde, Hel. 4962. O. H. Ger. sléo hebes: Icel. slær, sljór blunt, dull; Dan. slostals;v.] v. un-sláw. sláwian; p. ode To be or become slow, sluggish, inactive :-- Hwæs wilnast ðú ðæt dú ne sláwedest swá micel geswinc tó gefremmanne what dost thou desire, that thou hast not been slow to perform so great a labour, Homl. Skt. ii. 23 b, 224. Wacige and swince ðár ongeán tfæt hé oft æ-acute;r beslép and sláwode, L. Pen. 16; Th. ii. 284, 3. Slágige (slacige?) &l-bar; sláwige pigeat, Hpt. Gl. 479, 5. [O. H. Ger. sléwén hebere, torpere: cf. Icel. sljófa to blunt.] v. á-, for-sláwian. sláwlíce; adv. Slowly, sluggishly; pigre :-- Ðæt hié tó sláwlíce ðara ne giémen ðe him befæste sién ut a commissorum custodia minime tor-pescant, Past. 28, 3 ; Swt. 191, 23. Ic wéne ðæt hé hiene snide sláwlícor (sláulícor, Hatt. MS. ) pigrius fortasse incideret, 26, 3; Swt. 186, 3. [Ne dyde hé þ-bar; náht sláulíce, Anglia x. 143, 87. Man slawliche ariseð, and late to chireche goð, O. E. Homl. ii. II, 35. Icel. slæ-, sljó-liga slowly, dully, carelessly.] v. un-sláwlíce. slá-wyrm, es; m. A slow-worm, blind-worm (cf. a slaworme cecula, Cath. Angl. 343), a kind of snake: -- Sláwyrm stellio, Wrt. Voc. i. 24, 25: 78, 60: spalangius, 24, 27: Hpt. Gl. 450, 26: regulus (cf. regulus est serpens, avis, et rex parvulus omnis, Wrt. Voc. i. 221, 9), Kent. Gl. 913: Engl. Stud. x. 40. Efete sláwyrm stellio, Ælfc. Gr. 9, 3 ; Zup. 35, 7 note. [Cf. Norweg. slo, orm-slo a blindworm: Swed. sla, orm-sla.] Cf. sleán to strike. sleac, sleacian. v. slæc, slacian. sleahe, slæ-acute;; f. A slay (or sley), a weaver's reed, an instrument of a weaver's loom that has teeth like a comb: -- Slahae pectica. Wrt. Voc. ii. 117, 23. Slæ-acute; pe[c]tica i. 282, 6. [Purvu de une lame (slay), Wrt. Voc. i. 157, 26. Sley lamia, pecten, 217, col. 2. Slaye lanea, 234, col. 2. Slay pecten, lania, Cath. Angl. 342, col. 2, and see note. Slay, webstarys loome lanarium, radius, Prompt. Parv. 458, col. 1.] sleán; p. slóh, slóg, slógh, pl. slógon; pp. slagen, slægen, slegen. A. trans. I. to strike an object, smite :-- Gif ðú slehst si percusseris, Kent. Gl. 880. Gif man óðerne mid fyste in naso slæhþ, L. Ethb. 57; Th. i. 16, 17. Ðæt fell hlýt, ðonne hit mon sliehþ, Past. 46; Swt. 347, 5. Ðæt ár ðonne hit mon slihþ, 37 ; Swt. 267, 24. Ðám ðe ðé slihþ (slyhþ, MS. A. : sláeþ, Lind. ) on ðín gewenge, Lk. Skt. 6, 29. Ic sylfa slóh gréne tácne gársecges deóp, Cd. Th. 195, 21; Exod. 280. Ðonne hié (the serpent) mon slog oððe sceát, Ors. 4, 6; Swt. 174, 7. Hé ðone níðgæst slóh, ðæt ðæt sweord gedeáf, Beo. Th. 5392 ; B. 2699. Slóh ðá wundenlocc ðone feóndsceaþan fágum méce, Judth. Thw. 23, 3; Jud. 103. Sume hyne slógon (slogan. Lind. , Rush. ) on his ansýne mid hyra handum, and cwæ-acute;don: Sege hwæt is se ðe ðé slóh (slóg, Rush. ) Mt. Kmbl. 26, 67, Me weras slógon and swungon, Andr. Kmbl. 1927; An. 966. Hí mé mid sweopum slógun, Exon. Th. 88, 18; Cri. 142.