This is page bt_b1108. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
UN-GEHÁDOD - UN-GELEÁFSUM
un-gehádod; adj. Not ordained, not in holy orders :-- Be ungehádedan mæ-acute;dene. Gif hwylc mæ-acute;denman mid gehádodum wunaþ, and heó tó ðam ylcan háde þence ... ne biþ heó ná wið God unscyldig, þeáh heó ungehádod wæ-acute;re de puella non ordinata. Si puella aliqua cum ordinatis habitet, et se eidem ordini destinet ... non erit insons coram Deo, etiamsi non sit ordinata, L. Ecg. P. ii. 17; Th. ii. 180, 19-188, 9-12. Gewylces ungehádodes wífes tácen is..., Techm. ii. 129, 18. [Artu ihoded oþer þu cursest al unihoded, O. and N. 1178.] v. unhádod. un-gehæ-acute;ledlíc; adj. Incurable; insanabilis, Ps. Surt. ii. p. 195, 21. un-gehæ-acute;lendlíc; adj. Incurable; insanibilis, Ps. Surt. ii. p. 194, 17. un-gehæ-acute;med; adj. Unmarried :-- Ungehæ-acute;med innupta, Hpt. Gl. 434, 37. v. un-hæ-acute;med. un-gehæplíc; adj. Unsuitable, incongruous :-- Ungehæplíc (-geþæslíc, Wrt., but see Anglia viii. 452) incongruus, Wrt. Voc. i. 61, 39. un-gehálgod; adj. Unhallowed, unconsecrated :-- On ungehálgedum Cristes mæ-acute;le in cruce non consecrata, L. Ecg. C. 34; Th. ii. 158, 36. Mid wíne ungehálgudum, Anglia xiii. 422, 818. Ungehálgod fýr ignem alienum, Lev. 10, 1. v. un-hálgod. un-geháten; adj. Not promised :-- Ðæt ungeháten is sceal beón geendod, Blickl. Homl. 189, 27. un-geheáfdod; adj. Not come to a head :-- Gif se slyte blind bið and mid ðam geswelle ungeheáfdud, ðonne lege ðú ða wyrte ðæ-acute;rtó, sóna hit sceal openian, Lchdm. i. 92, 26. un-gehealdsum; adj. Incontinent :-- Se óðer heáfodleahter is gecweden forliger oððe gálnyss, ðæt is ðæt se man ungehealdsum sý on hæ-acute;mede, and hnesce on móde tó flæ-acute;sclícum lustum, Homl. Th. ii. 220, 4. Ðæt gé (maidens) wislíce lybbon and wel geþeáwode beón ... ná tó ungehealtsume (-heald-, in one MS.), Homl. Ass. 47, 575. un-gehealdsumlíce; adv. Incontinently :-- Ðæt eald wíf sceole ceorles brúcan uugehealtsumlíce, Homl. Ass. 20, 159. un-gehealdsumness, e; f. Incontinence :-- Hí (a widow or widower marrying again) sculon dæ-acute;dbóte dón for heora ungehealdsumnesse, L. Ælfc. P. 43; Th. ii. 382, 34. Ðes þeódscype þurh ungehealdsumnesse áwyrd is, Cod. Dip. Kmbl. iii. 349, 7. un-gehende; adv. Not near, at a distance, far off :-- Se ðe tó ðam ungehænde sý, ðæt hé dæghwamlíce his circan gesécan ne mæge, Homl. Ass. 144, 8. un-gehendness, e; f. Remoteness, distance :-- Sume naman syndon localia, ðæt synd stówlíce, ða geswuteliaþ gehendnysse oððe ungehendnysse, Ælfc. Gr. 5; Zup. 14, 19. un-geheort; adj. Disheartened, without courage :-- Ðá ða hí gesáwon swá mænigfealde ógan on mistlícum wítum, ðá wurdon hí sóna ungeheorte (they lost heart), and deófle offredon, Homl. Skt. i. 23, 62. v. un-gehirt. un-gehíred; adj. Unheard of :-- Ungehéredre leoma tóslítnysse wundade inaudita membrorum discerptione lacerati, Bd. 1, 7; S. 479, 13. un-gehírness, e; f. Hardness of hearing, deafness :-- Wiþ eágwærce and wiþ ungehýrnesse, Lchdm. ii. 316, 1. Wið eágena dimnessa, wið eárena swinsunge and ungehýrnesse, iii. 70, 23. un-gehírsum; adj. Inattentive to what is said, unsubmissive, disobedient :-- Hú lange wylt ðú beón ungehírsum usque quo non vis subjici mihi? Ex. 10, 3. Oððe hé bið ánum gehýrsum, and óðrum ungehýrsum aut unum sustinebit, et alterum contemnet, Mt. Kmbl. 6, 24. Ðis is uncer ungehírsuma sunu, hé forhogaþ ðæt hé híre uncre láre filius noster iste protervus et contumax est, monita nostra audire contemnit, Deut. 21, 20. Ne forlæ-acute;te hé ða ungehiérsuman (-hír-, Hatt. MS.), Past. 12; Swt. 74, 16. v. un-hírsum. un-gehírsumness, e; f. Want of submission, disobedience :-- Módignys ácenð forsewennysse and ungehýrsumnysse, Homl. Th. ii. 222, 7. (Þane stede þe se deofel of hafel þurh unihersamnesse, O. E. Homl. i. 221, 30. Cf. O. H. Ger. un-gihórsamí inobedientia.] v. un-hírness. un-gehírsumod; adj. Not subject, disobedient :-- Ungehýrsumude inoboedienti, R. Ben. Interl. 12, 8. v. ge-hýrsumian, II, un-hírsumness. un-gehirt; adj. Disheartened, cowardly :-- Ða ungehyrtan of heora wege áflýman, Wulfst. 192, 24. v. un-geheort. un-gehíwod; adj. I. not formed, without form :-- On ðam ungehíwodum antimbre ðe hé ða gesceafta of gesceóp in materia informi creavit omnia, Btwk. Scrd. 18, 15. Tó gescippenne ðæt ungehíwode antimber ad formandam informem materiam, 19, 3. II. not feigned, unfeigned :-- Unihíwidre (gloriosa) non fictae (puritatis palma, Ald. 24), Hpt. Gl. 447, 46. un-gehleóþor; adj. Dissonant, discordant :-- Ungeswéga vel [un]-gehleóþre vel ungeráde dissona, i. discordantia, incongrua, Wrt. Voc. ii. 141, 37. v. ge-hleóþ (read -hleóþor). un-gehrepod; adj. Untouched, intact :-- Ne þorfte Adam deáðes onbyrian, gif ðæt treów móste standan ungehrepod, Homl. Th. i. 18, 25. God wolde ðæt hí ungehrepode on ðam scræfe slépon, Homl. Skt. i. 23, 317. un-gehrinen; adj. Untouched, intact :-- Seó studu ungehrinen (intacta) fram ðam fýre áwunede, Bd. 3, 10; S. 534, 36. un-gehwæ-acute;de; adj. Not slight, considerable, much :-- Gif mete sý áwyrd and ungehwæ-acute;de mylcen, Lchdm. ii. 142, 14. un-gehwæ-acute;rness, -gehýrness, -gehýrsum, -gehyrt. v. un-geþwæ-acute;rness, -gehírness, -gehírsum, -gehirt. ungel, es; m.(?) Fat :-- Ungel arvina, Wrt. Voc. i. 71, 11. Mid ungle &l-bar; mid fæ-acute;tnysse lamba cum adipe agnorum, Cant. M. ad fil. 14. Beó mín sáwul gefylled swá swá mid rysle and mid ungele sicut adipe et pinguedine repleatur anima mea (Ps. 63, 5), Homl. Th. i. 522, 35. [Du. ongel; m. suet.] un-gelácnod; adj. Uncured :-- Næs næ-acute;nig untrum ðæt hé ungelácnod fram him férde, Guthl. 15; Gdwin. 66, 16. v. un-lácnod. un-geládod; adj. Not acquitted, uncleared of a charge :-- Ðá wæs hé ðisse spæ-acute;ce, ægðer ge on lífe ge æfter, ungeládod ge ungebétt, Chart. Th. 540, 4. un-gelæccendlíc; adj. Irreprehensible; inreprehensibilis, Scint. 119, 11. un-gelæ-acute;red; adj. Untaught, unlearned, ignorant, unskilled :-- Ungelæ-acute;red idiota, Wrt. Voc. i. 55, 48. Swíðe eáðe mæg on smyltre sæ-acute; ungelæ-acute;red scipstiéra genóh ryhte stiéran quieto mari recte navem et imperitus dirigit, Past. 9; Swt. 59, 1. Ceahhetung swá swá ungelæ-acute;redes folces cachinnum quasi vulgi indocti, Bd. 5, 12; S. 628, 30. Dysine and ungelæ-acute;redne ic ðé underféng, Bt. 7, 3; Fox 20, 9. Tó hwon ðú sceole for ówiht ðysne man habban ungelæ-acute;redne fiscere (St. Peter), Blickl. Homl. 179, 14. Ungelæ-acute;rede wé syndon idiotae sumus, Coll. Monast. Th. 18, 8. Forhwon beóð æ-acute;fre suæ-acute; ðríste ða ungelæ-acute;redan ðæt hí underfón ða heorde ðæs láriówdómes ab imperitis pastorale magisterium qua temeritate suscipitur? Past. 1; Swt. 25, 16. v. un-læ-acute;red. un-gelæ-acute;redlíce; adv. Without instruction, ignorantly, in an undisciplined manner :-- Swíþe unwíslíce and ungelæ-acute;redlíce (indocte) gé dydon, ðæt gé sceoldan on feówernihte mónan blód læ-acute;tan, Bd. 5, 3; S. 616, 13. Ungelæ-acute;redlíce (indisciplinate) ná geþwæ-acute;rlíce múþ ðín, Scint. 136, 2. un-gelæ-acute;redness, e; f. Uninstructedness, ignorance, inexperience, rudeness :-- Monige sindon mé swíðe onlíce on ungelæ-acute;rednesse sunt plerique mihi imperitia similes, Past. proem.; Swt. 25, 8. Hé hié ðreáde for hira ungelæ-acute;rednesse pastorum imperitia increpatur, 1; Swt. 27, 24. Mid ðearfednesse ge mid heora ungelæ-acute;rednesse paupertate ac rusticitate sua, Bd. 4, 27; S. 604, 28. un-gelaðod; adj. Uninvited :-- Drihten nolde gelaðod síðian tó ðæs cyninges bearne ... and hé wæs gearo ungelaðod tó síðigenne mid ðam hundredes ealdre, Homl. Th. i. 128, 18. un-geleáf; adj. Unbelieving :-- Ne magon ðæ-acute;r eard niman ungeleáfe menn qui non credunt inhabitare in eo, Ps. Th. 67, 19. [Cf. Þu art unlef mine worde non credidisti uerbis meis, O. E. Homl. ii. 125, 24.] un-geleáfa, an; m. Unbelief :-- Hé wundrode for heora ungeleáfan (incredulitatem), Mk. Skt. 6, 6: Blickl. Homl. 77, 27. Ungeleáuon, Chr. 616; Erl. 22, 21. For ungeleáfa heora, Mt. Kmbl. Rush. 13, 58: 17, 20. [O. Sax. un-giló&b-bar;o: O. H. Ger. un-giloubo. Cf. Goth. ungalaubeins.] un-geleáful[l]; adj. Unbelieving, incredulous :-- Ne beó ðú ungeleáfful (-full, MS. C.) noli esse incredulus, Jn. Skt. 20, 27. Eálá ungeleáffulle cneórys, Mk. Skt. 9, 19. Eálá gé ungeleáffulle cneóres, Mt. Kmbl. 17, 17. Hé ungeleáfful wæs Cristes æ-acute;ristes, Homl. Th. i. 234, 20. Ne sý mé nán man tó ungeleáfful be ðám þingum wrítende ðe ic gehýrde, Homl. Skt. ii. 23 b, 16. Ða deófolgyldan ðe ðágyt ungeleáffulle wæ-acute;ron, Homl. Th. i. 70, 24. Tó beswícenne ungeleáffulra manna heortan, Blickl. Homl. 189, 8. Hé æteówde ða wunda ðæ-acute;m ungeleáffullum mannum, 91, 2. un-geleáfullíc; adj. I. unbelieving, incredulous :-- Gif hwá ðises ne gelýfð hé ys ungeleáfulíc, Jud. 15, last line. II. unbelievable, incredible :-- Ic wát ðæt hit wile ðincan swýðe ungeleáffullíc ungelæ-acute;redum mannum, Lchdm. iii. 270, 7. v. un-geleáflíc. un-geleáffullíce; adv. Incredibly; incredibiliter, Scint. 54, 9: Basil admn. 7; Norm. 48, 20. un-geleáffulness, e; f. Unbelief, incredulity :-- Gefylst mínre ungeleáffulnysse (incredulitatem), Mk. Skt. 9, 24. Ne dó ðú æfter heora ungeleáffulnesse, Blickl. Homl. 237, 9. Ungeleáfulnesse, 241, 34. For hyra ungeleáffulnysse, Mt. Kmbl. 13, 58: 17, 20. Hé tæ-acute;lde hyra ungeleáffulnesse, for ðam ðe hí ne gelýfdon ðám ðe hine gesáwon of deáþe árísan, Mk. Skt. 16, 14. un-geleáflíc; adj. Incredible :-- Ðæt án þing wæ-acute;re ungeleáflíc on ðære race geset, Homl. Th. ii. 520, 12. Ðæt wile þincan ungeleáflíc eallum ðæ-acute;m ðe ða stówe on uferum tídum geseóð, Lchdm. iii. 438, 14: Chr. 1036; Erl. 165, 9. un-geleáfsum; adj. Unbelieving, infidel, not Christian :-- Se ðe ðam suna is ungeleáfsum ne gesyhþ hé líf qui incredulus est filio non uidebit vitam, Jn. Skt. 3, 36. Ða ungeleáfsuman ðeóde gesécan incredulam gentem adire, Bd. 1, 23; S. 485, 33. Gif hí ungeleáfsume (infideles) wæ-acute;ron, hé hí laþede ðæt hí onféngon ðam gerýne Cristes geleáfan, 3, 5; S. 526, 30. Manige hæ-acute;þne men ungeleáfsume, Blickl. Homl. 129, 24. Ðám ungeleáfsumum (infidelibus) nóht biþ clæ-acute;ne, Bd. 1, 27; S. 494, 40. Hé ungeleáfsume (incredulos) tó Cristes geleáfan getrymede, 3, 19; S. 547, 50.