This is page bt_d0109. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
BRÝCIAN -- BRYTTIAN 109
brýcian, brýcsian. Add :-- Swíðe brícsað and helpeð þám sáwlum seó onsægdnes, Gr. D. 343, 38. Hé þám cynnum brícsade (profuit), Bd. 3, 27; Sch. 322, 16. Gif þæt ówiht bríccige (brýciæ, v. l.) si hoc aliquid prodesset, 5, 14; Sch. 643, 13. Hé wolde monegum brýcsian (brícgian, v. l. prodesse), 5, 9; Sch. 589, 23. v. brýce useful; ge-brýcsian. bryc-mæ-acute;lum; adv. Piecemeal :-- Brecmæ-acute;lum minutatim, Hpt. Gl. 449, 47. v. bryt-mæ-acute;lum. bryd. l. brýd, and see brygd. brýd. Dele 'one ... purchased,' and add :-- Brýd gamos, Wrt. Voc. i. 50, 53: nupte, ii. 62, 14. On þone gemánan þæs brýdguman and þæ-acute;re brýde, Bl. H. 11, 6. Hé onféng æþele brýd, Shrn. 49, 2. Brýda beháta pacta sponsalia, Hpt. Gl. 498, 43. brýd-bed(d), nuptial bed. Add :-- Wearð þ-bar; brýdbed mid bræ-acute;ðe áfylled, Hml. S. 4, 32. His brýdbedd, 7, 43. Brúcan his dohtor árleásan brídbeddes, Ap. Th. 3, 7. On eówrum brýdbedde, Hml. S. 4, 19. Swá swá brýdguma of his brýdbedde, Hml. Th. i. 200, 21: ii. 10, 26: Hml. A. 27, 82. [N. E. D. bride-bed. O. H. Ger. brút-betti thorus, thalamus.] brýd-boda, an; m. A bridesman; paranimphus, An. Ox. 18 b, 71. [O. H. Ger. brúti-boto.] brýd-búr. Add: bridal-chamber :-- Brýd sponsa, brýdbúr thalamus, Wrt. Voc. i. 288, 84. Se Crístes brýdbúr (the Virgin's womb), Bl. H. 7, 31. Brédbú[res] (brýd-, An. Ox. 3376) thalami, Hpt. Gl. 485, 54. Se heofonlica cyning gearwaþ þínne innoþ his suna tó brýdbúre, Bl. H. 9, 10, 26. Ðæ-acute;re forman brýdniht, þá hí twá wæ-acute;ron on ðæ-acute;m brýdbúre, Shrn. 49, 3. On þæ-acute;re nyhte þá heó wæs ingelæ-acute;ded on þone brýdbúr, 149, 22. Gibloetsa, Drihten, brýdbúre (thalamum) ðis, Rtl. 110, 38. His brýdbúras and his heáhcleofan talami cubiliaque, Nar. 5, 2. brýd-cofa, an; m. Bridal chamber, bedchamber :-- Brýdcofa thalamus, cubiculus, Hpt. Gl. 445, 53. bryddan. v. ge-bryddan: brýdelic gewrit. Dele, and see brýd-lic: brýden wah. Dele, and see breden: brýd-gifa. Add: [O. H. Ger. brút-gebá sponsalia.] brýd-gifta; pl. f. Espousals, nuptials :-- Æ-acute;r ðám dæge mínra brídgifta ic eom besmiten, Ap. Th. 2, 14. Brýdgifta, 17. Brídgyftum (beweddedum brédgiftum, Hpt. Gl. 439, 20) pactis sponsalibus, An. Ox. 1398. [Gelíc þám kynge þe makede hys sunes brídgyfte (nubtias), Mt. 22, 2.] brýd-guma. Add: I. a bridegroom :-- Þone gemánan þæs brýdguman and þæ-acute;re brýde, Bl. H. 11, 6. Sæ-acute;de heó þám brýdguman ... gif hé hyre onhryne myd unclæ-acute;nre lufon, Shrn. 149, 23, 31. II. a suitor :-- Brýdguma procus, Wrt. Voc. ii. 118, 27: 67, 3. Brýdguman proco (desponsata virgo), 94, 39. [O. Sax. brúdi-gumo: O. Frs. breid-goma: O. H. Ger. brúti-gomo sponsus, procus: Icel. brúð-gumi.] brýd-hlóp, -lóp, es; pl. -hlópa; n. Marriage, bridal :-- Æt þám brýdlópe, Chr. 1076; P. 212, 24. Wérun sald tó brýdhlópum (-loppum, L.) dabantur ad nuptias, Lk. R. 17, 27. Brýdhlópum (-lópum, L.), 20, 34. In brýdlópum in nubtiis, Jn. p. 1, 8, 3. Tó brýdloppum, Mt. L. 25, 10. Sé ðe dyde brýdlópa (nubtias), 22, 2. [Icel. brúð-hlaup, brul-laup: Dan. bryllup. Cf. O. H. Ger. brút-loufti nuptiae: M. H. Ger. brút-louf.] brýdian. v. ge-brýdian. brýd-lác. Dele 'A marriage gift or feast,' and add: I. married state, wedlock :-- Bærn né áteoriað on ðam brýdláce; þæ-acute;r is ... singallic wæstmbæ-acute;rnyss, Hml. S. 7, 61. II. in pl. marriage ceremony, nuptials :-- Is æ-acute;lcum preóste forboden, þæt hí beón ne móton on þá wísan, þe hí æ-acute;r wæ-acute;ran æt þám brýdlácum, þæ-acute;r man óðre síðe wífað where a man marries a second time, priests are forbidden to attend in the way they did at the previous marriage, Wlfst. 304, 32. Se cniht þá brýdlác geforþode the young man had the marriage ceremony performed, Hml. S. 34, 21. [v. N. E. D. bride-lock.] brýd-leóþ. Add :-- Brýdleóþes epithalami(i), An. Ox. 3181. Brýdleóðes, 7, 232: Hpt. Gl. 481, 19. v. brýd-sang. brýd-lic, brýde-lic. Add :-- Brýdlicere gyfe nuptiali dote, An. Ox. 4551. Þý brýdelican gewrite sponsali dramate (the Song of Solomon), Wrt. Voc. ii. 95, 34: 27, 25. Brýdlice sponsalia, Hpt. Gl. 498, 43. Of brýdlicum genialibus, Germ. 390, 144. [O. H. Ger. brút-líh sponsalis, hymenaeus.] brýd-lóp. v. brýd-hlóp. brýd-niht, e; f. Bridal night, night after a wedding :-- Ðæ-acute;re forman brýdniht, þá hí twá wæ-acute;ron on ðæ-acute;m brýdbúre, Shrn. 49, 3. brýd-ræst, -rest, e; f. Substitute: Marriage-bed, nuptial couch :-- Brýdræst geneales, Wrt. Voc. ii. 42, 28. Laþian tó óðres mannet brýdneste ad iterandum thalamum vocare, Gr. D. 278, 28. Ic næ-acute;fre gewemme Adrianes brýdræste, Shrn. 60, 4. brýd-sang. Add :-- Brýdsang epithalamium, Wrt. Voc. ii. 70, 15: 29, 10. [O. H. Ger. brúti-sang carmen nuptiale.] v. brýd-leóþ. brýd-sceamol (?) a bridal bed :-- Ánum brýdscean UNCERTAIN (-sceamole?) gifoegedo uni thoro juncta, Rtl. 110, 1. brýd-þing,; pl. n. Marriage. Add :-- Æt sumum brýdþingum (the marriage in Cana), Shrn. 48, 27. Þ-bar; heó mihte féran tó þæ-acute;m brýdþingum, 87, 22. Ongunnon hys yldran hyne laþian tó brýdþingum his parents wanted him to marry, 152, 22. brygd, es; m. I. drawing a weapon, v. bryd in Dict. II. something twisted, a wick (?). v. candel-brygd. III. a trick, fraud (?). v. brægde, un-brygd. brygdan. Dele: bryidan. v. brigdan: brym. Dele second reference. brymme. Substitute: brym[m], es; m. Sea, waves :-- Brym, sæ-acute; æquor, Wrt. Voc. i. 53, 50. Brym vel holm cataclismus, diluvium, ii. 129, 42. Eorþe, brym (pontus), roderas, Hy. S. 74, 34. Se brym hwoðerode under his fótswaðum, Hml. Th. ii. 388, 19, Of grunde brymmes (pelagi), Rtl. 61, 33. Of brymme aequore, Hy. S. 70, 31. Ígland beworpen mid sealtum brymme, Hml. Th. ii. 142, 29: 138, 4. On þám heágan brymme, Hml. S. 2, 394. Háwian tó ðæ-acute;re sæ-acute;, gif æ-acute;nig mist árise of ðám mycclum brymme, 18, 146. Ofer ðone sealtan brym, Hml. Th. ii. 144, 20. Ðone brym the sea of Galilee, 378, 23: 384, 19. Brymmas aequora, Hy. S. 38, 23. Sæ-acute;s brymmas ponti freta, 6, 28. Flódes bremmas (brymmas, 2, 90) cataclismi cerula, An. Ox. 2478. Swá ymbclyppaþ cealda brymmas, Chr. 1065; P. 193, 35. bryne. Add: I. burning, where there is destruction by, or exposure to, fire :-- Wæs bryne and blódgyte on gewelhwylcon ende, Wlfst. 159, 8. Biornendo byrno légo aedaces incendii flammas, Rtl. 64, 16. Hí hæfdon æ-acute;lce scíre stíðe gemarcod mid bryne and mid hergunge, Chr. 1006; P. 137, 18. Seó cæster wearð on bryne, Gr. D. 47, 24. On hiere (Corinth) bryne. Ors. 5, 2; S. 216, 1. Þæt þá elpendas fóran wédende for þæs flexes bryne, 4, 1; S. 158, 7. Þone bryne seó sáwl þrowaþ, Gr. D. 304, 12. I a. a conflagration, fire :-- Tó miclum bryne sceal wæter unlytel, gif man þæt fýr sceal tó áhte ácwæncan, Wlfst. 157, 8. Hí woldon mid wætre dwæ-acute;scan ðone byrne ... ðá ne gemitton hi næ-acute;nigne bryne, Shrn. 73, 37. II. burning heat :-- Hæ-acute;to &l-bar; byrn aestus, Mt. L. 20, 12. Beswæ-acute;led for þám micclan byrne (of the sun), Hml. S. 23 b, 574. II a. of disease, inflammation :-- Se bryne ðe on ðæ-acute;m innoðe bið, Past. 71, 5. III. a fire, flame :-- Brenum incendiis, An. Ox. 1432. Écelicum tinterge byrnum aeternis gehenne incendiis, Rtl. 64, 6. IV. something burning, a brand, torch :-- Brynas (rogorum) tórres, ála brynas pyrarum faculas, An. Ox. 4387-96. V. a burn or scald :-- Wið wæteres bryne oððe fýres, Lch. i. 368, 9. Læ-acute;cedómas wið bryne, ii. 12, 22. VI. metaph. ardor, fervor, passion :-- Wilme and bryne fervore, Wrt. Voc. ii. 33, 42. Hátum bryne torrido rigore (caenobialis vitae), An. Ox. 2706. Hié burnon þæ-acute;re Godes lufan ... Be ðæ-acute;m bryne wítgode Dauid, Bl. H. 133, 28. On þám bryne forligeres licgende, Hml. S. 23 b, 334. Godes lufu byrne caritatis ardore. Rtl. 64, 14. v. in-, wól-bryne. bryne brine. l. brýne. bryne-ádl. Substitute for Cot. 92 :-- Bryneádl febris, Wrt. Voc. ii. 148, 51. Febris a fervore nominatur, id est bryneádl, 39, 9. bryne-ness, e; f. Fierce trial :-- Hátum brynenesse torrido rigore (caenobialis vitae), Hpt. Gl. 469, 64. Cf. next word. brynig; adj. Burning, fiery :-- Wyrmas heora bán gnagað brynigum tuxlum (cf. byrnendum tóðum, Wlfst. 139, 10) vermes lacerant ignitis dentibus ossa, Dóm. L. 209. brynige. v. heals-brynige. brýsan (-ian). Add: I. to bruise, crush :-- Mid swíðran his nele brýsan wanhydig gemód wealdend engla quassatos nec vult calamos infringere dextra, Dóm. L. 49. II. to pound, season :-- Weorcu náne synd bútan of eádmódnysse brýsdde opera nulla sunt nisi ex humilitate condiantur, Scint. 20, 20. v. ge-brýsan (-ian). -brýsedness. v. ge-brýsedness: bryst a bristle, v. byrst: bryst-man. l. brystnian, and see brytsnian: brýtan. v. brítan: bryðen. Dele last reference, and see byrþen: brýtian. l. brytian. bryt-mæ-acute;lum; adv. By bits, gradually :-- Bretmæ-acute;lum minutatim, An. Ox. 1829. Bryt(mæ-acute;lum) minutatim, i. gradatim &l-bar; ordinatim, 1553. brytnian. Add :-- Þás suæ-acute;senda se reogolward brytniæ swæ-acute; hígum mæ-acute;st réd sié, Cht. Th. 460, 37. Brytnian inpendere, i. donare, An. Ox. 7, 3. Brytniende dispertiens, Wrt. Voc. ii. 140, 73. Wæs brytnod inpendebatur, 44, 65. v. ge-brytnian. brytnung, e; f. Dispensation, distribution :-- Dispensatio dihtnung, brytnung, scír, gedál vel diht, Wrt. Voc. ii. 140, 64. brýtofta. Add: = brýd-þofta; cf. þoft-ræ-acute;den, -scipe. brytsnian; p. ode To distribute, spend :-- Brytstniendum (brystmendum, Hpt. Gl. 458, 16) erogantem, i. dividentem, An. Ox. 2195. [Cf. brytsen. v. ge-brytsnian. brytta. Add :-- Swegles brytta rex supernus, Dóm. L. 117. Sigores brytta (Christ), 277. [See Andrews' Old English Manor. p. 144.] v. bere-, hláfo, win-brytta. bryttan. v. ge-bryttan. bryttian. Substitute: bryttian, brytian. I. to dispense, distribute, grant a share of :-- Exhibeo, i. porrigo, prebeo, tribito ic bryttie, dono, ostendo ic bringe, Wrt. Voc. ii. 145, 2. Hé missenlíce monna cynne his giefe bryttað, Crä. 105: Cri. 682: B. 1726. Hé gumum gold brittade, Gen. 1181. Bryttade, 1236. Hé him gyfe bryttode,