This is page bt_d0110. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
110 BRÝTTIAN -- BÚR
welum weorðode, An. 755. Ic wisse cwén giefe bryttian, Vid. 102. Ðá þe hit him bryttian (brytian, v.l.) sceoldon ... ðá þe be hiora gifum libban sculon qui dispensatores sunt ... qui ex aliena dispensatione subsistunt, Past. 320, 4. Hé ðám útlican tó geleáfan bringan (brytian, v.l.) ne mihte externis prodesse ad fidem non poterat, Bd. 5, 9; Sch. 397, 2. II. to dispose of, have control of, be master of, enjoy, use :-- Sæ-acute;da gehwilc þára þe hæleð bryttigað every seed that men use, Exod. 376. Hé lange siððan woruld bryttade for long after he lived, Gen. 1226. Hié wintra fela woruld bryttedon, 1724. His eaforan eád bryttedon His children were masters of his wealth, 1602: Dan. 672. Mé (Abraham) æfter sculon woruldmágas welan bryttian, Gen. 2178. Ne mihton hí mægyn bryttigan they were powerless, 52. Hí léton him behindan hrá bryttian þone hrefn and þone earn æ-acute;ses brúcan, Æðelst. 60. v. ge-bryttian. brýttian. Dele, and see preceding word. búan, bún, búgan (-ian, -ean), búian, búwian, bógian, q.v. in Dict.; býa in N. Gospels; p. búde, búgede, bógode, býede; pp. bún, búd, býed. Add: I. intrans. To dwell :-- Huér búes (býes, R.) ðú ubi habitas?, Jn. L. 1. 38. Þá búað oð Méda burh habitantes usque ad Medorum civitatem, Nar. 33, 16. Þá þe in Norþhymbrum búgeað, Chr. 894; P. 86, 7: 924; P. 104, 20. Gé bógiað (búgiað, v.l.) on þám fíftan dæ-acute;le healfum, Bt. 18, 1; S. 42, 15. Flégendo býes (habitant) in tyggum his, Mt. L. 13, 32. Hé búde on Eást-Englum, Chr. 890; P. 82, 10. Manna þe mé ymbútan búdon circumhabitantium, Ps. Th. 30, 15. Ðá ðe býedon in Hierusalem, Lk. L.R. 13, 4. Býa habitare, Mk. L.R. 4, 32. Allo býendo (habitantes) in ðæ-acute;m, Rtl. 100, 17. I a. of land, to lie :-- þ-bar; land búeð oð Méda ríce subjacet regionibus Medorum, Nar. 34, 11. Heora landgemæ-acute;re búað neáh þám gársecge, 38, 20. II. trans. To inhabit, occupy (and cultivate land), possess :-- Líf éce hé býeð (possidebit), Mt. L. 19, 29. Gié býeð (possidebitis) sáuelo iúero, Lk. L. 21, 19. Búgede (bógede, An. Ox. 845) incoluit (terram), Hpt. Gl. 426, 44. Þá þe ðá lond búdon, Nar. 17, 10. Þá burgware þe þá burg æ-acute;r búdon, Chr. 919; P. 100, 12. Þæt mennisc þone eard bógodan, Ælfc. T. Grn. 6, 12. Býes (fossidete) ríc, Mt. L. 25, 34. Búian inhabitare, An. Ox. 11, 13. Godes templ búgian, Hml. S. 3, 353. Mæg ic býa possidebo, Lk. L. 10, 25. Tó býenna possidenda, p. 9, 16. Forgeaf God him and his ofspringe þone eard tó búgienne, Hml. Th. ii. 190, 14. Land tó búgianne land to inhabit, Bt. 17; F. 60, 4: 18, 1; F. 62, 16. buc a buck. Dele, and see bucca. búc. Add: II. a vessel :-- Búc lagena, An. Ox. 56, 54. Him wearð geboren tó búc ful wæteres, Hml. Th. ii. 422, 29. Butas (búcas ?), bléda, mélas, cuppan, Angl. ix. 264, 17. III. glossing buccula ( = a cheek?, or the beaver of a helmet?, or the boss of a shield?; from the bulging shape) :-- Buuc buccula, Wrt. Voc. ii. 102, 32. Búc, 126, 64. Búcc, 11. 41. [Wright gives the accent in the last two.) v. récels-búc. bucc. v. preceding word. bucca. Add :-- Cervus vel eripes heort vel bucca (in the margin hircacervus bucheort); this is the proper reading, not that given in Wrt. Voc. i. 22, 63. v. Angl. viii. 450. Hí onsægdon deófle, swá heora þeáw wæs, buccan (caprae) heáfod, Gr. D. 232, 25. Hé wæs on buccan slege getácnod, Hml. Th. ii. 210, 23. Ðár mon ðane chiorl slóh for ðan buccan, C.D. iii. 434, 21. Buccan wé offriað oððe ticcen, gif wé úres líchaman gálnysse oferswíðað, Hml. Th. ii. 210, 31. Fearra flæ-acute;sc oððe buccena blód, i. 590, 15. v. wæter-bucca. bucce glosses bulbile, Wrt. Voc. ii. 126, 72: búc-ful. l. búc ful: buc-heort. v. bucca. Buccingahám-scír. Add :-- Innon Buccinghámscíre be Cilternes efese, C.D. iv. 232, 32. búend and búende. Add: búgend (-iend, -igend), býend an inhabitant, a cultivator of land :-- Búend accola, Wrt. Voc. ii. 91, 51. Búgend, 3, 76: indigena, An. Ox. 7, 292. Búgynd, 8, 220. Býend habitator, Rtl. 98, 8. Þá búendan habitatores, Cant. M. 14: 15. Ðá búendo (býende, R.) coloni, Mk. L. 12, 7: Lk. L. (R.) 20, 14. Búgendra accolarum, i. habitatorum, An. Ox. 2230. Ðæ-acute;m yrrestum búendum colonis pessimis, Mk. p. 4, 20. Búendum cultoribus (uineae), Lk. p. 10, 7. Ðæ-acute;m búendum (býendum, R.) colonis, Lk. L. 20, 9. Be ðæ-acute;m búgendum his eardungstówe de habitatore tabernaculi ejus, R. Ben. 4, 22. Stódon áwéste hús búton búgigendum, Hml. Th. ii. 122, 20. v. in-búend. bufan; prep. adv. Add: A. prep. I. with dat. (1) local, (a) above, at a point higher than :-- Æteówode leóht bufon ðám apostole, Hml. Th. i. 76, 9. Hangaþ bufan þæ-acute;m lástum leóhtfæt, Bl. H. 127, 28. Hí licgað bufan eorðan on hyra húsum, Ors. 1, 1; S. 20, 24. Gif se earm bið forad bufan elnbogan, Ll. Th. i. 94, 24. Hé ofwearp þone ent bufon ðám eágan, Hml. S. 18, 24. (b) upon :-- Byrgenne, swelce hiera þeáw wæs þæt mon rícum monnum bufan eorðan worhte, Ors. 4, 10; S. 202, 5: 2, 4; S. 74, 19. (2) of time, above, more than :-- Fram ánum mónðe and bufan þám, Num. 3, 15. II. with acc. (1) above, to a point higher than :-- Hé up gewít bufan þá wolcnu, Bt. 7, 3; F. 22, 5. Tugon hié hrægl bufan cneów, Ors. 3, 5; S. 106, 16. (2) upon:-- Lege míne tunecan bufon ðæ-acute;ra deádra líc, Hml. Th. i. 72, 33. B. adv. of previous mention :-- Preóst þe wé æ-acute;r bufan emb spræ-acute;con, Bl. H. 43, 27. Swá hit bufan hér áwriten is, Chr. 1052; P. 173, 21. Þæs gemynd ic dyde æ-acute;r feorr bufan. Gr. D. 86, 20. bufan-cweden; adj. Aforesaid, above-mentioned :-- Ðæs bufancwedenan mannes mægnu ... se bufancwedena wer, Gr. D. 14, 8. Þá landgemæ-acute;ro ðæs bufancwedenan landes, C.D. ii. 265, 27. Þysum bufancwedenum gelíce. Gr. D. 90, 27. bufan-sprecen; adj. Aforesaid :-- Þæs bufansprecenan ealdormannes here, Gr. D. 14, 23. bufantigera :-- Mitrae hættes, bufantigera (l. húfan tigera. Cf. mitre, i. tigera húfan, An. Ox. 2, 440; thiara hætte, 325. So tigera from Latin tiara), Hpt. Gl. 525, 9. búgan to bow. Add: I. to bow, bend the body :-- Him búgað englas, Hml. S. 7, 50. I a. to sink, fall :-- Dauid ofwearp mid his liþeran þone ent þ-bar; hé beáh tó eorðan, Hml. S. 18, 24. II. to yield, give ground, give way :-- Beág cedebat, Wrt. Voc. ii. 20, 70: cessit, 21, 33. Se streám beáh for his fótum þ-bar; hé mihte drýge ofergangan uidit undam suis cessisse ac uiam dedisse uestigiis, Bd. 1, 7 ; Sch. 24, 9, Sóna swá hí tógædere féngon, þá beáh seó Englisce fyrd, Chr. 1001; P. 133, 23. III. to bend one's steps, turn, go :-- Þæt folc beáh ðyderweard, Hml, Th. ii. 32, 26. Nis ús betere þæt wé búgon ongeán tó Egipta lande (reverti in Aegyptum)?, Num. 14, 3. Heó næ-acute;fre ne wolde on hús búgan, Lch, iii. 34, 29, Wæs him in bogen báncoða, Gú. 997. III a. of retirement, withdrawal :-- Eádgár æþeling beáh fram him, ... and þæs æðelinges swuster beáh intó mynstre, Chr. 1085; P. 217, 11-15. Hé forlét woruldþing and beáh tó ðám mynstre þe is Magilros geháten, Hml. Th. ii. 348, 29. Gif hió mid bearnum búgan wille if she wish to go away taking the children with her, Ll. Th. i. 22, 6. IV. of adhesion, submission, or abandonment, defection, to turn to or from :-- Se ðe fram Gode bíchð tó deófle, Hml. Th. i. 110, 1. Seó gelaðung þe of Iudéiscum folce tó Crístes geleáfan beáh, 44, 11. Ciningas and eorlas georne him tó bugon, Chr. 959; P. 114, 24. Declina a malo, þ-bar; is búh fram yfele ... Nis ná genóh þæt þú fram yfele búge, Hml. Th. ii. 602, 8: Hml. S. 12, 147. Hé wolde búgan tó þám cynge (hé wolde his man beón, v.l.), Chr. 1050; P. 169, 17. It is míne fulle unna ðat Ælfrich mót búgan tó ðó tuéyen abboten, Cht. Th. 416, 8. Búgende declinantia (a religionis tramite), An. Ox. 3429. búgend. v. búend: búgian; II. Dele, and see búan: búgi(g)end(e). v. búend. bul, bula; m. An ornament, brooch :-- Bula bulla, Wrt. Voc. ii. 12, 34. Bulan legulam, An. Ox. 8, 319. Ic geann mínre goddohtor þone bule (bul?) ðe wæs hire ealdermóder, Cht. Th. 548, 17. Bulum bullis, Wrt. Voc. ii. 12, 4. Bulas gyldenno gidóe wé ðé murenulas aureas faciemus tibi, Rtl. 4, 3. [From Lat.] v. bul-berende. bula, an; m. A bull :-- On bulan wyllan, C.D. iii. 81, 31. On bulan díc, vi. 62, 26. [Icel. boli.] bul-berende glosses bullifer. Wrt. Voc. ii. 126, 71. Bulgarisc; adj. Bulgarian :-- Bulgarisc man, Gr. D. 300, 21, 23. v. Pulgare in Dict. bulluca. Substitute: bulluc. es; m. A young bull, bull-calf :-- Tó bulluce gemæstum ad uitulum saginatum, Scint. 169, 15. bulot. Add :-- Bulut bresion, Wrt. Voc. ii. 127, 20. bund, e; f.(?). A bundle :-- Bunda fasciculos, Mt. L. 13, 30. [O.L. Ger. bund.] bune. Add: I. a reed :-- Canna, harundo, calamus vel bune (cf. calamus vel canna vel arundo hreód, i. 79, 27: cf. too Bun-hám with Hreód-hám in local names, and see N.E.D. bun. Or is bune meant to give an alternative meaning for canna, cf. crater vel canna canne, i. 24, 38?), Wrt. Voc. ii. 128, 3. II. a cup :-- Bunan carcesia, Wrt. Voc. ii. 103, 54: 14, 15. Carcesia, summitas mali, et genus poculorum, vel buna[n], 128, 58. III. the name of a stream(?) :-- Andlang ðæ-acute;re díc ðæt intó bunon; andlang bunan ðæt tó ðan ealdan forda, C.D. vi. 129, 27. ¶ Buna occurs as the name of a person, Txts. 156, 81 : 161, 277. búr, es; m. (not n.). Add: A (private, inner) chamber (as distinguished from the heall) :-- Búr camera, Wrt. Voc. i. 58, 6. Gemétton hí ðás cnihtas on ánum búre tó Gode gebiddende, Hml. S. 23, 140. He wolde wyrcan þá healle on eástdæ-acute;le, and þá óðre gebytla bæftan þæ-acute;re healle, bæðhús and kycenan ... and wynsume búras, 36, 98. (1) a bedchamber :-- Búr þrybeddod triclinium, Wrt. Voc. i. 58, 5: 83, 30. (1 a) a bridal chamber (cf. brýd-búr) :-- Búre (nuptiali) thalamo, Hpt. Gl. 511, 34. Ic eom nú in Crístes búre, Shrn. 140, 28. (2) a supper-room :-- Búre triclinio, sede, Hpt. Gl. 423, 36. On búr in triclinium, 480, 68. (3) the chamber of a great man :-- Drihten behýdde mé on his búre (tabernaculo), Ps. L. 26, 5. Hé (the emperor) wæs him ána on his inran búre, Hml. S. 23, 395. Com se apostol intó ðæs cyninges búre, Hml. Th. i. 458, 27. All hígen eódan tó mínum (the bishop's) búre on Weogorna ceastre, C.D. ii. 100, 29. Eádríc ealdorman bepæ-acute;hte hí intó his búre (in camera sua), Chr. 1015; P. 146, 2. (4) a lady's chamber, bower :-- Hé ábræc intó þám búre þár heó inne læg, Ap. Th. 2, 1, 8.