This is page bt_d0181. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
EFENLÍCE--EFEN-WEORÞ 181
efenlíce. Substitute: I. evenly, without inequalities of surface:--Man þæ-acute;re cyrcean flór emlíce gewyrce, þ-bar; þæ-acute;r nán byrgen gesýne ne sý, Ll. Th. ii. 408, 12. II. without disagreement, without discrepancy:--Seó lár mæg unc emlíce séman (bring us to complete agreement), Hml. A. 13, 12. III. on egual terms, as equals:--Hé cwæð þæt him tó micel æ-acute;wisce wæ-acute;re þæt hé swá emnlíce wrixleden, Ors. 4, 6; S. 178, 16. IV. in like manner, in like degree, equally:--Emlíce simili modo, Wrt. Voc. ii. 143, 61. Efenlíce Godes mon til vir aeque Deo devotus, Bd. 3, 23; Sch. 300, 4. V. with equanimity, calmly:--Efnlíce (emn-, v. l.) aequanimiter, Past. 100, 3. Emlíce, Wrt. Voc. ii. 143, 61. Geþyld sóð ys fremede yfelu emlíce þolian, Scint. 10, 3: 12, 5: 114, 16. Emlíce forberan, Hml. Th. i. 526, 33: 534, 5: Hml. S. 13, 291. v. emn-, em-líce in Dict. efen-lician. v. ge-efenlicad. efen-licnes. Add:--Hiá onfóeð sceld unáfæhtendlic efennlíce (efenlicnisse ?) sument scutum inexpugnabile aequitatem, Rtl. 92, 18. v. em&dash-uncertain;licnes in Dict. efen-ling. Add: [Luuien þi cristen euenling alswa þe seoluen to love thy neighbour as thyself, O. E. Hml. i. 57, 39. Þin sunful efenling luue 57, 222.] Cf. efning. efen-mæssepreóst, es; m. A fellow-priest:--Speciosus mín efen&dash-uncertain;mæssepreóst compresbyter meus, Gr. D. 283, 3: Bd. 4, 25; Sch. 503, 2. efen-meahtig; adj. Of equal might:--Ðeáh hé him efnmihtig (emmniehtig, v. l.) sié on his godháde quamvis divinitate esset aequalis, Past. 260, 16. Habban geleáfan on God ælmihtigne. . . . Hé wæs æ-acute;fre efenmihtig, and Hé gyt is, and Hé á swá byð, Wlfst. 16, 7. [Icel. jafn-máttugr. Cf. O. H. Ger. eban-maht Gotis aequalitas Dei.] efen-medume; adj. Equally worthy:--Onfóh deáþe þ-bar; þú sí efn&dash-uncertain;medome þínum bróþrum (cf. being worthy of thy brethren, take thy death, 2 Mace. 7, 29); Shrn. 111, 18. efen-metan; pp. -meten To compare:--Mon efenmeten wes neátum homo comparatus est jumentis, Ps. Srt. 48, 21. [Cf. O. H. Ger. eban-mezón comparare.] efen-micel. Add: just as much. (1) adj.:--Hé bið geniéd mid ðæ-acute;m folgoðe ðæt hé sceal heálíce sprecan . . . him is efnmicel niéd ðæt hé suá doo suá suá hé læ-acute;rð qui loci sui necessitate exigitur summa dicere, hac eadem necessitate compellitur summa monstrare, Past. 81, 7. Hwæðer se spiwða sý swá micel swá hé æ-acute;r gedranc. Gif hé mára sy . . . gif hé emmicel sý þám þe hé æ-acute;r gedranc, Lch. ii. 286, 24. (2) subst.:--Genim þysse wyrte seáw, and eles efenmycel, Lch. i. 312, 3. Gemeng wið huniges emmicel, 26, 11. Saluie, rúde be healfan þæ-acute;re saluian, fefer&dash-uncertain;fugian emmicel þára twégea wyrta, ii. 292, 17. [O. H. Ger. eban&dash-uncertain;michel aequalis: Icel. jafn-mikill.] v. emn-, em-micel in Dict. efenmódlíce; adv. With equanimity, calmly:--Efenmódlíce aequanimiter, i. fortiter (patienter, Hpt. Gl. 476, 26), An. Ox. 2978. efen-neáh. Add:--Middeweard se spaca bið æ-acute;gþrum ende emneáh, Bt. 39, 7; F. 222, 8. [Icel. jafn-nær.] v. emn-neáh in Dict. efen-niht. Substitute: efen-niht, e; f.: -nihte (?), es; n. An equinox:--Emniht aequinoctium, Wrt. Voc. i. 53, 38. Gif hit wæ-acute;re rihtlíce emniht on S&c-tilde;a Marian mæssedæge, Lch. iii. 256, 14. Seó lenctenlice emniht (-nyhte, v. l.), 12. Seó hærfestlice emniht, 24. Seó emniht byð on .xii. kl. Octobris, Angl. viii. 311, 26. Fram þæ-acute;re emnihte þe . . . ys vernale geháten, þ-bar; ys seó lengtenlice emniht, 322, 40. Þurh þæs lengtenlican emnihtes dæg, for þon se emnihtes dæg ys se feórþa dæg þissere worulde, 310, 14: Lch. iii. 238, 17: 256, 26: 240, 5. Þæs hærfestlican emnihtes ryne, 238, 28. Þæes emnihtes circul, 24: 264, 1. Be efennihte (em-, v. l.) de aequinoctio, Bd. 5, 23; Sch. 698, 2. Æ-acute;r emnihte and oferswíðdum ðeóstrum, Lch. iii. 256, 18. Be þissere emnihte, 25. On lenctenlicre emnihte, 246, 18, 22. Æfter þæ-acute;re eásterlican emnihte, Angl. viii. 330, 7. Rímcræftige on þá ylcan tíd emniht healdað, Men. 45. Ymb þás emnihte sprecan, Lch. iii. 240, 1. Macað heó lenctenlice emnihte, 250, 26: 252, 2. Twégen sunstedas synd and twá emniht on þám twelf mónðum, Angl. viii. 311, 9. Hé geendebyrde þá twelf mónðas on twám emnihtum, 299, 18. [O. Frs. euen-nacht: Icel. jafn-nætti; n.] v. em-niht in Dict. efen-nys. Add: I. equity:--In efennisse in aequitate, Ps. Srt. 95, 13. Efennisse aequitatem, 36, 37. Efnesse veritatem, Ps. Th. 36, 36. II. comparison:--Mið efennesse comparatione, Mt. p. 15, 12: 17, 6. v. efnes, emnes in Dict. efen-réþe; adj. Equally cruel:--Romulus heora forma cyning and Brutus heora forma consul wurdon emnréðe Brutus, primus consul, primum regem Romae exaequare parricidio studuit, Ors. 2, 3; S. 68, 6. efen-ríce. Add: [Wiþþ enngless efennrike, Orm. 11868. O. H. Ger. eban-ríchi: Icel. jafn-ríkr.] efen-sácerd, es; m. A fellow-priest:--Leóf bróðer and úre efen&dash-uncertain;sácerd, Angl. xi. 7, 4. Cf. efen-mæssepreóst. efen-sáre; adv. Equally bitterly:--Hié ne magon ealneg ealle on áne tíd emnsáre hreówan, ac hwílum án, hwílum óðru cymð sárlíce tó gemynde neque uno eodemque tempore aeque mens de omnibus dolet; sed nunc hujus, nunc illius culpae memoria acrius tangitur, Past. 413, 29. [Cf. Icel. jafn-sárr; adj.] efen-sárgian; p. ode To compassionate, sympathize:--Eálá þ-bar; mín sáwl efensárgaþ þises wífes sáre dolori hujus mulieris anima mia compatitur, Gr. D. 216, 1. Þá rihtwísan þe lifgende beóþ ne efensárgiað (compatiuntur) ná þám unrihtwísum mannum deádum, 336, 18. Se Godes man efensárgode (efensárgende, v. l.) hire sáre, 215, 22. Se abbod him efensárgode, Hml. S. 33, 16. Hé hæfde frýnd þ-bar; hine fréfrodon and him efensárgodon, 30, 202. efen-sárgung, e; f. Compassion:--Þá heó þis gehýrde, heó wénde þ-bar; hit má wæ-acute;re bysmrung þonne efensárgung quod audiens irrisionem potius credidit quam compassionem, Gr. D. 180, 8. efen-sárig. Substitute: (1) feeling compassion or pity:--Þá þá hé geseah his fóstormóder wépan hé wæs sóna hire sáre efensárig (ejus dolori compassus), Gr. D. 97, 16. (2) equally sorry:--Þá wurdon hiora wíf sárige . . . hié woldon þ-bar;te þá óþere wíf wæ-acute;ren emsárige him (ut omnibus par ex simili conditione animus fieret), Ors. 1, 10; S. 46, 3. efen-scearp. Add: [Icel. jafn-skarpr.] efen-scolere, es; m. A fellow-pupil:--Chalisten his enmscolere Callisthenem sibi apud Aristotelem condiscipulum, Ors. 3, 9; S. 132, 1. efen-scyldig. Add:--Þ-bar; cild þe læg on cradele þá gýtseras læ-acute;ton efenscyldig (eal swá scyldigne, v. l.) and hit gewittig wæ-acute;re. [O. H. Ger. eban-sculdig.] efen-sorgian; p. ode To compassionate, be sorry for:--Þá ongan mín mód efnsorgian (compati) þám forðférdan bréþer and mid hefigum sáre þæncan ymb his wíte, Gr. D. 345, 18. efen-spédiglic. Add:--Efenspédelice consubstantialem . . . efenspédelicum (efne-, v. l.) consubstantialibus, Bd. 4, 17; Sch. 432, 18, 21. efen-spræ-acute;c confabulation:--Þ-bar; efnespréc confabulationem, Lk. p. 11, 11. efan-stálian. v. stálian: efen-swíþ. Dele. efen-swíþe; adv. Just as much:--Him sculan eglan óðerra monna brocu suelce hé efnsuíðe him ðrowige singulis compassione proximus, Past. 75, 10. Ðá scylda ðára scamleásena hé tæ-acute;lde suelce hé efnsuíðe him bæ-acute;re culpas verecundantium quasi compatiens reprehendit, 207, 17. Ond suáðeáh oft ágyltað ðá ealdormenn efnsuíðe on ðám ðe hé bið tó eáðmód et tamen nonnunquam gravius delinquitur . . ., 121, 20. Manigu óþru gesceaft efnswíðe him (the elements) winnað betweox him (cf. manega óþru gesceafta beóþ á swá ungeþwæ-acute;ra betwux him, Bt. 21; F. 74, 16), Met. 11, 44. efen-teám. es; m. A pulling together, conspiracy:--Getugun conspirauerant (in marg. conspiratio efneteám (esne-, MS.)), Jn. L. 9, 22. efen-þegen, es; m. A fellow-servant:--Efneþegn conservus, Mt. L. 18, 29. Efneðegnas conservi, 31. Énne of his efneðegnum, 28. efen-þeówa, -þeów. Add: (1) strong forms, subst, and adj.:--Ðæ-acute;m hláforde is tó cýðanne ðæt hé ongiete ðæt hé is efnðeów his ðeówe ut cognoscant se conservos esse servorum, Past. 301, 20. Uncer efen&dash-uncertain;þeów wæs forworden, Hml. A. 207, 393. Æ-acute;nne æfnþára his . . . se his efnþeúw . . . Geseónde æfnðeúwe his unum de conseruis suis . . . conseruus ejus . . . Videntes conserui ejus, Mt. R. 18, 28, 29, 31. Mínne hláford and míne efenþeówas, Hml. A. 202, 240. (2) weak forms:--Ic eom eówer efnðeówa (emn-, v. l.) consenior, Past. 136, 16. Hwí wylt þú cweðan þ-bar; ðú sý mín þeówa? Ac þú eart mín efenþeówa, for ðan ðe wit syndan ánes Godes þeów, Hml. A. 123, 204: Hml, Th. i. 38, 25. Se góda þeówa þe hwæ-acute;te gedæ-acute;lde his efenþeówum, R. Ben. 123, 4. efen-þeówen, e; f. A female fellow-servant:--Ætfæste hé mé míne efenþeówene, Hml. A. 203, 256. efen-þrowian. Add:--Ne beóð gé unróte . . . þanc ic dó for þon þás sceáp mé efenþrowiaþ, Bl. H. 191, 24. Qngan heó emþrowian his staþolfæstnesse, Hml. S. 23 b, 243. Eallum monnum efnðrowiende on hiora earfoðum singulis compassione proximus, Past. 97, 20, 23. Bið hé ús efenþrowiende and miltsiende, Bl. H. 19, 30. Beón efenþrowgende óþres earfoþum, . . . on óþres góde beón gefeónde, 75, 19. efen-þrowung. Add:--Be efenþrowunge níhstan de compassione proximi, Scint. 147, 8: 148, 12. efen-þwær. l. -þwæ-acute;re, and add:--Efenþwæ-acute;re concordes, Angl. xiii. 367, 32. efen-twá in the phrase on efen-twá S into two parts:--Þæt hrídder tóbærst on emtwá (cf. wearð tóbrocen and tódæ-acute;led on twá styccu in duabus partibus divisum, Gr. D. 97, 7), Hml. Th. ii. 154, 16. Seó eá on emtwá tóeóde, 212, 21. v. em-twá in Dict. efen-unwemme; adj. Equally inviolate:--Sí æ-acute;lc ciricgrið binnan wágum and cyninges handgrið efenunwemme, Ll. Th. i. 318, 25. efen-wæ-acute;ge, an; f. An equipoise:--Ebnwége aequipensum, Wrt. Voc. ii. 99, 47. Efenwæ-acute;ge equipensium, 143, 71. efen-weaxan to grow together:--Emnweaxende (efenwexende, lxxiv, 21) concrescentes, Lch. i. lxxi, 13. efen-wel as well. Add:--Riht is þ-bar; preóstas, and efenwel nunnan, regollíce libban, Ll. Th. ii. 324, 2. [Icel. jafn-vel.] efen-weorþ. Substitute: efen-weorþ, -wirþe; adj. I. of equal worth or dignity:--Heó efenwyrþe hí on eallum þingum þám bysceope gegearwade, Bd. 4, 6; Sch. 384, 3. Þ-bar; preóstas beón efenweorþe on eallum ciricþénungum, Ll. Th. ii. 254, 23. II. of adequate worth,