This is page bt_d0263. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
FRÉCELNESS -- FREMFULL 263
ftácednysse. Ll. Th. ii. 370, 27. Frécednysse discrimen. An. Ox. 1595. On heora frécednyssum and on earfoðnyssum hí wæ-acute;ron getrýwe Gode, Hml. A. 109, 222. Fræ-acute;cednyssum, Hml. Th. i. 354, 7. frécelness, e; f. Peril, danger :-- For ðyssa tída frécelnisse turbatis rebus Nordanhymbrorum, Bd. 2, 20; Sch. 186, 21. Hálo from æ-acute;lcum froecelnisse sanos ab omni periculo, Rtl. 116, 9. In miclum froecelnissum in tantis periculis, 7, 36: 69, 13, 38: 79, 24. Froecilnissum, 17, 19. frécelsod. Substitute: frécelsian; p. ode To endanger, imperil :-- Frécelsod periclitatur, Wrt. Voc. ii. 66, 35. v. preceding word, and cf. fiécnian. frécen peril, v. frécne. frécend-lic. Add :-- Æ-acute;gðer is swíðe frécendlic, ge þ-bar; him hwá unmedomlíce onfoo, and eác þ-bar; him hwá tó lange bútan sý, Ll. Th. ii. 440, 21. Uneáðe þá frécendlican nýdþearfnysse ádreógende, Hml. S. 23 b, 538. frécen-ful. For Mone B. 685, 686 substitute An. Ox. 628. frécen-lic. Add :-- Hú frécenlic ðæt is quam perniciosa sintea. Past. 441, 8. Froecenlic dearfscip periculosa praesumtio, Mt. p. 1, 4. Hit ús is frécenlic, þ-bar; wé hit eów ne cýðen, Hml. A. 139, 24. Gif þás tácn lange wuniað, þonne biþ seó ádl tó frécenlico, Lch. ii. 258, 21. þ-bar; bið swíþe frécenlic, iii. 182, 18. On ðám endenýhstan dagum þissere worulde beóð frécenlice (fræ-acute;cen-, v.l.) tída (tempora periculosa, 2 Tim. 3, 1), Wlfst. 88, 11. frécenlíce. Add: fræ-acute;clíce in peril :-- Sé þe hine ádl gestandeð, sé bið frécenlíce gestanden, Lch. iii. 182, 6, 22. Fræ-acute;clíce bið his þing, E.S. 39, 328. frécennes, frécnes. Take here fræ-acute;cnes in Dict., and add :-- Seó frécennes (frécenes, frécnes, v.ll.) þyses yfeles cujus periculi malum, R. Ben. 125, 3. Frécennes, Past. 51, 21: Bt. 22, 1; F. 76, 15. Lege tó ðæ-acute;re wunde, oþ ðæt þú ongite þ-bar; seó frécnys (fræ-acute;cnes, v.l.) sý út átogen, Lch. i. 92, 19. Ungecyndelic is æ-acute;lcre wuhte þ-bar; hit wilnige frécennesse oððe deáþes. Bt. 34, 11; F. 152, 8: 20; F. 72, 6. Betwuh ðá frécnesse stówe inter Scyllam, Wrt. Voc. ii. 88, 28: 47, 11. Sceaþa fræ-acute;cnesse predo pellax, 88, 67. Frécennysse discrimine, Hpt. Gl. 421, 41. Gif monn mínne noman nemneð in æ-acute;nigre frécennisse, Shrn. 73, 6 Ðætte hié ongieten under hú micelre frécennesse (frécenesse, v.l.) hié licggeað and hú hié iéceað hiera forwyrd ut cognoscant quantis lapsibus succrescentis ruinae subjaceant, Past. 232, 24. Fræ-acute;cnysse exitio, Hpt. Gl. 450, 53. On fræ-acute;cnisse periculo, Lch. iii. 151, note 4. Hyra ágne sáula þurh þás frécenesse (frécennesse, frécnesse, v.l.) losiað ipsorum animas periclitari, R. Ben. 124, 20. Þá þe ne mihton ádreógar þæs hungres fræ-acute;cnesse (frécen-, v.l.) qui famis periculum ferre non poterant, Gr. D. 197, 25. Frécnysse discrimen, Hpt. Gl. 443, 71. freceo. Dele, and see frecian. frec-full adj. Gluttonous, greedy :-- Fræcfulre gulosa, An. Ox. 2445. frecgenga. v. fræt-genga. frecian to be greedy, eat voraciously :-- Freceo (for the verbal inflexion cf. fraefeleo, 103, 49), mengio (=ic menge, 58, 42) lu[r]cor, Wrt. Voc. ii. 113, 13. Freced(-o?), 51, 14. freclíce; adv. Greedily :-- Geseah heó æ-acute;nne leahtric ... heó hine freclíce bát (avide momordit), Gr. D. 31, 1. frec-máse. Add :-- Frecmáse laudariulus, Wrt. Voc. ii. 112, 47: (printed fret-) lardariulus, 50, 64. frécne; adj. Add :-- Ne mæg se man wel sprecan ..., ne biþ þeós ádl hwæþere tó frécne, Lch. ii. 46, 13. Ðý læ-acute;s ðá gongen on suá frécne stíge ne in praecipiti pedem ponant, Past. 41, 7. Ðonne se hirde gæ-acute;ð on frécne wegas cum pastor per abrupta graditur, 29, 23. Forléton wé þá frécnan wegas and síðfato relictis periculosissimis locis, Nar. 17, 13. Gif sié þæ-acute;ra ádle bryne innan ... sió biþ ðý frécenre, Lch. ii. 46, 20. Ðonne hit ðé fræ-acute;cnost þynce, wén ðé ðonne frófre, Prov. K. 75. frécne, es; n. Peril. Take here frécen in Dict., and add :-- Byþ lytel frécne (fræ-acute;cne, v.l.) frani fýre, Lch. i. 330, 2. frécnen-spræc. l. -spræ-acute;c. But perhaps the word might be taken as adjective frécnen-spræ-acute;ce (frécen- or frécne- ?) Using dangerous or mischievous speech. frecnes ? glis. Substitute: frec-ness, e; f. Greediness, gluttony, voracity :-- Frecnis glus, Wrt. Voc. ii. 109, 78. Frecnes, 40, 74. Frecnesse ingluviae, 44, 27. Of gífre frecinesse (frecennesse, Angl. xiii. 32, 119) gulosa ingluuies, An. Ox. 4, 38. Frecnesse ingluuiem, 19, 1. frécne-stíg. Dele, and see frécne. frécnian; p. ode To endanger, imperil :-- On his heortan unhæ-acute;lo cymð, and hé bið fræ-acute;cnoð, E.S. 39, 328. Moni wíf sweltað and scíp beóð frécnode and ciningas forwearðað, Lch. iii. 164, 1. v. ge-frécnian. frecu greediness. [Goth. faihu-frikei avarice: O.H. Ger. frechí avaritia.] v. scyld-frecu: frédan, Add: [v. N.E.D. frede]: frédelíce, frédendlic, frédmæ-acute;lum,frédnes. v. ge-frédelice, &c.: frefel. v. fræfel. fréfer-ness, e; f. Consolation, comfort :-- Gié habbað froefernise habetis consolationem, Lk. L. 6, 24. fréfran. Take here fréfrian, and add :-- Se Hálga Fróforgást ús fréfrað mid his gife, Hml. A. 1, 14. Hig fréfrodon (-edon, v.l., froe-fredon, L., freófradun, R.) consolabantur, Jn. 11. 31. þ-bar; hí Godes þearfan fréfrian and fédan, Ll. Th. i. 326, 24. Froefra consolari, Mt. L. 2, 18. Frófran, Ps. Srt. 76, 3. Ðá wæ-acute;dlan sint tó frébranne (fréfranne, v.l.) and tó rétanne (offerre consolationis solatium), Past. 180, 6. Froe-frende mec consolantem me, Ps. Srt. 68, 21. fréfrend. Take here fréfriend, and add :-- Paraclitus, þæt is Fréfrigend, Hml. Th. i. 550, 31. Hér is se fréfrigend úres geswinces and weorces, 560, 34: 562, 18. v. fore-fréfrend. fréfrung. Add :-- Þíne fréfrunge geblissodan míne sáwle consolationes tuae laetificabuntur animam meam, Ps. L. 93, 19. fregen ? The form seems to have an intensive force in the two follow-ing words. fregen-seldlic, -syllic; adj. Very strange, very wonderful :-- Nys þis fregensyllic þinc tó ræ-acute;denne, Wanl. Cat. 223, col. 1. fregen-þearle (fregn-); adv. Very much, excessively :-- Hí swíþe georne þá penegas sceáwodon, and hí swilces feós fregnþearle (fregen-, v.l.) wundredon they looked very earnestly at the coins, and were excessively astonished at such money, Hml. S. 23, 566. freht. v. frihe. fremdian. Substitute: (1) to alienate, make indifferent to :-- Fram weoruldwilnungum hine sceal gehwá fremdian a seculi actibus se facere alienum, R. Ben. 17, 4. (2) to deprive of :-- Ne fremda (cf. l. 443) þú [mé] þæ-acute;re gesihþeþe þú mé æ-acute;rest æteówdest, Hml. S. 23 b, 670. (3) to make an alien of a person, excommunicate :-- Fremðiga anathematizare, Mk. R. 14, 71. Fremdian (frendian, MS. The word is a gloss on Mk. 14, 71), Wrt. Voc. ii. 74, 31. [Goth. framaþjan to alienate.] v. á-, ge-fremdian. fremdung. v. á-, æl- (Ps. Rdr. 285, 14) fremdung: freme, an. Take the passages under fremu: fremed. v. full-fremed. fremede. Add :-- Extra vel ultra, aliena, alia, plus, praeter vel fremde, Wrt. Voc. ii. 145, 32, Fremde exter, alienus, 61. Fremdra externorum, 30, 44. (1) of another family, stranger :-- Ne bearh nú gesib gesibban þe má þe fremdan. Wlfst. 159, 16. Ðú hit becweðe swá gesibre handa swá fremdre swaðer ðe leófre sý, C.D. ii. 114, 7. Sceolon beón gesamnode ealle ðá menn ðe swyftoste hors habbað on ðæ-acute;m lande ... Þonne ærnað hý ealle tóweard þæ-acute;m feó ... ðá fremdan tó ærnað anð nimað, Ors. 1, 1; S. 21, 10. Ðý læ-acute;s fremde menn (extranei) weorðen gefylled of ðínum gesuince, Past. 249, 11. For bearnléste þone welan hí læ-acute;fað fræmdum tó brúcanne, Bt. 11, 1; F. 32, 7. (2) of another race or country :-- Hwá is ðonne from ús fremde bútan ðá áwiergdan gæstas, ðá ðe from ðæs hefencundan Fæder éðle ádrifene sindon qui namque alieni a nobis sunt nisi maligni spiritus, qui a coelestis sunt patriae sorte separati?, Past. 249, 14. (3) not natural or native to a person, foreign, external :-- Ic ána eom benumen mínra þeáwa and eom getogen tó fremdum þeáwum, Bt. 7, 3; F. 20, 25. Gé wénaþ þæt gé nán gecyndelic gód ne gesæ-acute;lþa on innan eów selfum nabbaþ, for þám gé hí sécaþ bútan eów tó fremdum gesceaftum, 14, 2; F. 44, 17. Fremdum, 14, 3; F. 46, 10. Hwí lufost ðú þá fremdan gód swelce hí sién þín ágnu, 14, 1; F. 40, 30. (4) unknown :-- Gé woldon habban eówerra gódena weorca méde æt fræmdra monna cwiddunge de alienis praemia sermunculis postulatis, Bt. 18, 4; F. 66, 25. (5) not friendly, estranged, not in the society of :-- Ic framþe wearð fæderenbróðrum exter factus sum fratribus meis, Ps. Th. 68, 8, (6) free from, not participating in, deprived of. (a) with case :-- Þý læ-acute;s hé þæs heofenlican lofes tremde wæ-acute;re, Hml. Th. ii. 142, 26. Hé wearð fremde þæ-acute;re costunge alienus extitit a tentatione, Gr. D. 26, 28. þ-bar; ic ne wurðe fremde geworden þæ-acute;re róde gesihðe, Hml. S. 23 b, 443. (b) with prep. :-- Hé fram þæ-acute;re costnunge wearð fremde, Gr. D. 26, 30. Swæ-acute; fremðe (extraneus) from wærc deáðes swælce from unclaennise wæs fremðe (alienus), Jn. p. 2, 2, 3. Hé willnode hine sylfne fram eallum begangum fremde (fremðne, v.l.) gedón cupiens se ab omnibus negotiis alienare, Bd. 3, 19; Sch. 282, 19. [v. N.E.D. fremd.] fremed-læ-acute;can to alienate, estrange :-- Fremedlæ-acute;cede (-læ-acute;tede, MS.) alienati, Ps. Rdr. 57, 4. fremed-lic. v. full-fremedlic. fremedlíce; adv. Perfectly :-- Þurh þæt fremedlíce (perfecte) ys ge-herud, Scint. 129, 3. v. full-fremedlíce. fremednes. Add: v. full-, ge-fremednes. fremfull. Add :-- Fremful beneficus, benefactor, Wrt. Voc. ii. 125, 31. Fremfulra utilium, An. Ox. 56, 310. (1) of persons, beneficent, benignant :-- Drihten wiste hú fremful hé beón wolde, Lch. iii. 436, 21. Hí syndon fremfulle (benigni) menn, Nar. 38, 22. (2) of things, useful, beneficial, advantageous :-- Ðysse wyrte wós ys swýðe fremful, Lch. i. 152, 15. Se drænc is frymful tó begánne, iii. 60, 2. Wé foresceáwiað and fremful taliað tó gehealdsumnesse gemæ-acute;nre sibbe þæt mynstres fadung on ðæs abbodes dóme stande nos previdimus expedire propter pacis custodiam in abbatis pendere arbitrio ordinationem monasterii, R. Ben. 125, 5. Mid mycelum and fremfullun. (subtili) gesceádes tódále, Angl. xiii. 369, 52. God cwæð be synfullum mannum twá word swíde fremfulle, Hml. Th. ii. 602, 7: Hml. S. 12, 146. [v. N.E.D. fremeful.] v. un-fremful; fremfulnes.